Game Effectivestudyformula S M M Calculus Study Effective Study Formula Szh Olimpiadas Effective Study Formula Miljøgifter i morsmelk

God og bred informasjon om ammingens og morsmelkens positive egenskaper. Lite informasjon om amming ved røyking, bruk av rusmidler eller forhold vedrørende miljøgifter

Selv om forekomsten av miljøgifter i morsmelk er et reelt problem og noe som befolkningen bør informeres om, er det viktig at kunnskapen om dette formidles på en balansert måte, slik at man unngår å skape en generell og uønsket skepsis til morsmelkernæring som den beste og foretrukne spedbarnsernæringen. Det er nylig referert en situasjon som illustrerer dette dilemmaet godt (39). I 1980-årene undersøkte norske forskere innholdet av diklordifenyltrikloretan og andre plantevernmidler i morsmelk fra kvinner på Madagaskar. Man fant så høye verdier at man anså at melken strengt tatt ikke burde gis til barn. Samtidig var man klar over at dersom mødrene sluttet å amme barna, ville de kunne bli underernært eller dø fordi mange av familiene ikke hadde nok penger eller kompetanse til å sikre en trygg alternativ ernæring. Man valgte da å informere de hvite kvinnene som hadde både penger og kunnskaper nok til å gi barna morsmelkerstatning, samtidig som man ikke informerte de innfødte kvinnene, bl.a. fordi innholdet av miljøgiftene i melken likevel ikke var så høyt at det ville gjøre barna syke.

Overvåking av miljøgifter i morsmelk?

Internasjonalt er det økende bekymring for at innholdet av miljøgifter i morsmelken i noen tilfeller er så høyt at særlig langvarig morsmelkernæring vil overskygge de positive effektene amming har for barnet (og moren). Denne bekymringen reiser flere spørsmål: Trenger vi systemer for å overvåke morsmelkens kvalitet? Hvor lenge er det fornuftig å amme et barn i de tilfellene der morsmelken inneholder høye konsentrasjoner av miljøgifter (40, 41)?

Et system for å monitorere morsmelkens innhold av miljøgifter kan være en egnet strategi for generell overvåking av helsefaren som disse stoffene representerer for hele befolkningen. Slike systemer synes å være etablert i bl.a. Sverige, Tyskland og USA (12). Kanskje burde vi i Norge, med bakgrunn i vår sterke prioritering av morsmelkernæring, etablere et liknende kontrollsystem? Det kan gjøres ved å utvide det pågående HUMIS-prosjektet i omfang og gi det karakter av et slikt overvåkingssystem. At konsentrasjonen av bromerte flammehemmere nå øker kraftig både i blod og i morsmelk, aktualiserer slike tiltak (42). En grundig gjennomgang og diskusjon av de fleste problemstillingene omkring etableringen av slike overvåkingsprogrammer er nylig publisert (10).

Hovedbudskap

Høyt innhold av miljøgifter i morsmelken skyldes menneskets plass øverst i næringskjeden og kvinnens alder ved amming
Mange brysternærte barn får tilført miljøgifter i en mengde som overskrider anbefalte grenser for voksne
Morsmelkens andre egenskaper synes likevel til en viss grad å beskytte barnet mot langtidsvirkninger av miljøgiftene
Morsmelkens innhold av miljøgifter bør overvåkes som et mål på befolkningens generelle eksponering

Litteratur

1.	Løland BF, Bærug AB, Nylander G. Morsmelk, immunrespons og helseeffekter. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2395-8.
2.	World Health Organization. Global strategy for infant and child Nnutrition. 2003. publications/2003/9241562218.pdf (24.8.09)
3.	LaKind JS, Wilkins AA, Berlin CM. Environmental chemicals in human milk: a review of levels, infant exposures and health, and guidance for future research. Toxicol Appl Pharmacol 2004; 19: 184–208.
4.	American Academy of Pediatrics, Committee on Drugs. The transfer of drugs and other chemicals into human milk. Pediatrics 2001; 108: 776–89.
5.	Dahlström A, Ebersjö C, Lundell B. Nicotine exposure in breastfed infants. Acta Pædiatr 2004; 93: 810–6.
6.	Laurberg P, Nøhr SB, Pedersen KM et al. Iodine nutrition in breast-fed infants is impaired by maternal smoking. J Clin Endocrinol Metab 2004; 89: 181–7.
7.	Turconi G, Guarcello M, Livieri C et al. Evaluation of xenobiotics in human milk and ingestion by the newborn. Eur J Nutr 2004; 43: 191–7.
8.	Jensen AA. Transfer of chemical contaminants into human milk. I: Jensen AA, Sorach SA red Chemical contaminants in human milk. CRC Press 1991: 9–19.
9.	Nickerson K. Environmental contaminants in breast milk. J Midwifery Womens Health 2006; 51: 26–34.
10.	LaKind JS, Brent RL, Dourson ML et al. Human milk biomonitoring data: interpretation and risk assessment issues. J Toxicol Environ Health 2005; 68: 1713–69.
11.	Kreuzer PE, Csanady GA, Baur C et al. 2,3,7,8-Tetrachlorodibenzo-p-dioxin (TCDD) and congeners in infants. A toxicokinetic model of human lifetime body burden by TCDD with special emphasis on its uptake by nutrition. Arch Toxicol 1997; 71: 383–400.
12.	Massart F, Harrell JC, Federico G et al. Human breast milk and xenoestrogen exposure: a possible impact on human health. J Perinatol 2005; 25: 282–8.
13.	nGame Effectivestudyformula S M M Calculus Study Effective Study Formula Szh Olimpiadas Effective Study Formula Miljøgifter i morsmelk - Tidsskrift for Den norske legeforeningj Effective Study Formula n Formula Effective Study Formula Effective Study Formula qGame Effectivestudyformula S M M Calculus Study Effective Study Formula Szh Olimpiadas Effective Study Formula Miljøgifter i morsmelk - Tidsskrift for Den norske legeforeningz r Study t Formula Effective Study Formula Effective Study Formula

Effective Study Formula Effective Study Formula

Game Effectivestudyformula S M M Calculus Study Effective Study Formula Szh Olimpiadas Effective Study Formula Miljøgifter i morsmelk - Tidsskrift for Den norske legeforening