searchs Math asearchch
Www s Www ar Www hsearch 
a Effectivestudyformula ea Cos c Effectivestudyformula c Www ssea Www crs Szh arsearchh Szh searchfsearche Www t
v Cos st Cos dsearchf Szh rmu
a se Effectivestudyformula rch Cos f
e
ti Www e Szh t
d Cos f Math r Www u Www a Effectivestudyformula searchz
s Www ea Effectivestudyformula csearchas
arch Math s Effectivestudyformula a Szh c Math w Math er Cos he Math E
fsearchcives Www u Cos yfo Effectivestudyformula m Cos l searchcsesearchr Math h Math 
esearchr Effectivestudyformula hsearchs Szh a Cos c Effectivestudyformula h
e Szh rc Cos t
E Cos f Www c Math isearchesearchtsearchd Effectivestudyformula f Szh r Math u Cos a Cos k Cos e Szh r Cos he
Miljøgifter i morsmelk
Sammendrag
Bakgrunn. Morsmelkernæring er svært viktig for å sikre barnet riktig og trygg ernæring gjennom første leveår. Samtidig er det et faktum at morsmelkens kvalitet synes å påvirkes uheldig av et økende innhold av miljøgifter i morsmelken. Internasjonalt har det vært betydelig oppmerksomhet omkring de mulige negative effektene denne utviklingen kan ha for barnets helse. Denne artikkelen belyser problemene forbundet med forekomst av miljøgifter i morsmelk.
Materiale og metode. Dette er en ikke-systematisk oversikt på bakgrunn av søk i PubMed. Relevante publikasjoner er hovedsakelig identifisert gjennom oversiktsartikler fra dette søket.
Resultater. Morsmelkens innhold av miljøgifter skyldes særlig menneskets plassering høyt i ernæringskjeden. Også i Norge får mange barn daglig i seg større mengder av slike stoffer gjennom morsmelken enn det som er anbefalt som en øvre grense for voksne. I dyreforsøk kan slik påvirkning medføre både nevrologiske og hormonelle skader, og en rekke studier av barn som har fått morsmelkernæring peker i samme retning. Morsmelkens øvrige sammensetning synes likevel til en viss grad å beskytte barnet mot langtidsvirkninger av disse miljøgiftene.
Fortolkning. Det er internasjonal enighet om at morsmelkens innhold av miljøgifter bør overvåkes. Slik overvåking vil være en god indikator på befolkningens generelle belastning av miljøgifter og vil også kunne identifisere eventuelle risikogrupper som kanskje ikke bør amme sine barn altfor lenge.
English summary
Environmental toxins in breast milk
Background. Breast milk is very important to ensure infants a well-composed and safe diet during the first year of life. However, the quality of breast milk seems to be affected by an increasing amount of environmental toxins (particularly so-called Persistent, Bioaccumulative Toxins [PBTs]). Many concerns have been raised about the negative effects this may have on infant health.
Material and methods. The article is a review of literature (mainly review articles) identified through a non-systematic search in PubMed.
Results. The concentration of PBTs in breast milk is mainly caused by man’s position as the terminal link in the nutritional chain. Many breast-fed infants have a daily intake of such toxins that exceed limits defined for the population in general. Animal studies demonstrate effects on endocrine function and neurotoxicity in the offspring, and a number of human studies seem to point in the same direction. However the «original» optimal composition of breast milk still seems to protect against long-term effects of such toxicity.
Interpretation. There is international consensus about the need to monitor breast milk for the presence of PBTs. Such surveillance will be a good indicator of the population’s general exposure to these toxins and may also contribute to identifying groups as risk who should not breast-feed their children for a long time.
Morsmelkernæring betyr svært mye for å sikre barnet riktig og trygg ernæring det første leveåret, og nærheten mellom mor og barn under amming bidrar til å utvikle god kontakt dem imellom. I tillegg har morsmelken positiv innvirkning på barnets immunapparat og beskytter mot infeksjoner (1). Verdens helseorganisasjon (WHO) har nylig anbefalt morsmelkernæring i minst seks måneder og opptil to år som et generelt helsefremmende tiltak (2).
Morsmelk er en kompleks blanding av stoffer som produseres av moren selv (endogene forbindelser) og stoffer som mor har fått tilført utenfra (eksogene forbindelser). Slike eksogene forbindelser kan ha blitt tilført mor gjennom mat og drikke eller ved inntak av legemidler og rusmidler som skilles ut i melken. I prinsippet vil de fleste stoffer mor tilføres også kunne bli tilført barnet gjennom melken. Kvaliteten påvirkes av melkens innhold av miljøgifter, mødrenes livsstil og de miljøpåvirkningene som kvinner utsettes for, også lenge før de er blitt gravide (3).
Internasjonalt har det vært stor oppmerksomhet omkring økende forekomst av miljøgifter i morsmelken. Denne oversiktsartikkelen tar for seg hovedpunktene rundt det man vet om miljøgifter i morsmelken og mulig påvirkning på barns helse.
Materiale og metode
Kunnskapsgrunnlaget er basert på et ikke-systematisk søk i PubMed. Relevante publikasjoner er identifisert via oversiktsartikler i anerkjente internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter.
På toppen av næringskjeden
Mennesket er plassert øverst i næringskjeden. Det medfører at de miljøgiftene som har samlet seg opp i planter og organismer (dyr) lenger ned i næringskjeden blir ytterligere konsentrert hos mennesket som spiser det. Siden spedbarn ernæres med melk fra moren med alle de miljøgiftene som moren på denne måten har samlet opp, befinner spedbarnet seg derfor helt på toppen av kjeden og er derfor den organismen som relativt sett blir utsatt for den største belastningen av miljøgifter. Blant annet på dette grunnlaget har man hevdet at analyser av miljøgifter i morsmelk kan være velegnet som en generell overvåking av befolkningens eksponering for uønskede og helseskadelige miljøgifter (3).
Miljøgifter i morsmelk
Det er velkjent at morsmelken ofte kan inneholde stoffer som kan være skadelige for barnet (3). Hver gang en ammende kvinne får medikamentell behandling for en kronisk eller akutt sykdom, foretas det alltid en grundig vurdering av muligheten for at medikamentene kan medføre risiko for barnet. Basiske og fettløselige medikamenter og rusmidler vil kunne konsentreres i melken, mens sure forbindelser vanligvis oppnår lavere konsentrasjoner i melken enn i morens blod. Kunnskap om medikamenter i morsmelk og mulige effekter på barnet er relativt godt kartlagt (4). Det er også vist at melken fra kvinner som røyker eller bruker snus kan påvirke barnets vekstutvikling, muligens gjennom en uheldig påvirkning på skjoldkjertelfunksjonen (5, 6).
Morsmelken inneholder også store konsentrasjoner av andre miljøgifter og toksiner fra industri og landbruk (3, 7–9). Dette er årsak til den største bekymringen. I motsetning til legemidler er dette noe de færreste kvinner og helsepersonell vet de kan være utsatt for, og de kan derfor heller ikke ta hensyn til det. Helt siden diklordifenyltrikloretan (DDT) ble påvist i morsmelk for første gang i 1951, har fokuset særlig vært på slike persisterende, bioakkumulative, toksiske forbindelser (BPT). På engelsk er de ofte omtalt som «persistent organic pollutants» (POP), en fellesbetegnelse på stoffer som DDT, polyklorerte bifenyler (PCB), dioksiner (PCDD), polyklorerte dibenzofuraner (PCDF), polybromerte difenyletere (BPDE, også kjent som flammehemmere) samt mykotoksiner. Tungmetaller som bly og kvikksølv kan også forekomme som miljøforurensning i morsmelk (10).
Figur 1 viser skjematisk hvordan morens kropp tar opp, fordeler og skiller ut disse miljøgiftene. Giftene inntas gjennom mat som kvinnen spiser (kjøtt, fisk, landbruksprodukter) eller gjennom inhalasjon av utslipp fra fabrikkpiper og søppelforbrenningsanlegg. Stoffene er fettløselige og tas derfor effektivt opp i blodet og fordeler seg til ulike organer, særlig fettvev. Ettersom disse stoffene har lang biologisk halveringstid, akkumuleres de i kroppen, også fordi de i svært liten grad (< 1 %) skilles ut gjennom nyrer eller lever. Når en kvinne blir gravid og begynner å produsere melk, mobiliseres kroppens fettlagre til dette formålet. De lagrede miljøgiftene skilles da ut sammen med melkefettet. Brystmelkens konsentrasjoner av miljøgifter kan være opptil ti ganger høyere enn konsentrasjonen i den maten som moren spiser (11). Kvinnene i tungt industrialiserte områder og i jordbruksområder i utviklingsland har de høyeste nivåene av disse stoffene i blod og morsmelk. Samtidig ses også høye nivåer av kvikksølv og polyklorerte bifenyler i melken hos kvinner som spiser mye fisk og sjømat (9).
I løpet av de siste årene er det blitt økt oppmerksomhet omkring xenøstrogener som et miljøproblem i morsmelk (12). Dette er kjemiske stoffer med endokrine effekter som er normalt forekommende i naturen, som f.eks. fytoøstrogener fra planter. Hovedproblemet utgjøres likevel av syntetiske, kjemiske forbindelser som har samme virkning og som forurenser miljøet. Blant de over 75 000 kjemiske forbindelsene som er registrert i den amerikanske Toxic Substances Control Act Inventory, har 6 903 forbindelser blitt klassifisert som mulige xenøstrogener (12). En rekke av disse stoffene skilles ut i morsmelk. Inntak av slike stoffer er bl.a. blitt koblet til endret kjønnsutvikling hos lavere dyrearter, men også til mannlig infertilitet. Påvirkningen på kjønnsutviklingen hos spedbarn kan være spesielt uheldig (13).
Tilførsel av miljøgifter til barnet
Undersøkelser har vist at førskolebarn som er blitt fullammet i minst seks måneder første leveår har 3–15 ganger høyere konsentrasjoner av PCB i blodet enn barn som ikke har vært ammet (11, 14). Ut fra ulike farmakokinetiske modeller har man prøvd å beregne hvilken belastning denne tilførselen av miljøgifter representerer for barnet over tid. Det er beregnet at brysternærte barns daglige inntak av PCDD kan være opptil 80 ganger høyere enn hos voksne (14 jWww Effectivestudyformula C Cos Math Szh 1 Effective Study Formula Miljøgifter i morsmelk - Tidsskrift for Den norske legeforeningo Effective l Triangle Effective Study Formula Differential yWww Effectivestudyformula C Cos Math Szh 1 Effective Study Formula Miljøgifter i morsmelk - Tidsskrift for Den norske legeforeningq Effective Study Formula